{"id":2355,"date":"2022-12-07T20:44:06","date_gmt":"2022-12-07T20:44:06","guid":{"rendered":"https:\/\/chrystus.pl\/?p=2355"},"modified":"2022-12-07T21:31:01","modified_gmt":"2022-12-07T21:31:01","slug":"swiety-paisjusz","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/swiety-paisjusz\/","title":{"rendered":"Sankt Paisius"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Saint Paisios Athonita (f\u00f8dt Arsenios Eznepidis, Farasa Asia Minor, 25. juli 1924 - Saint John the Theologian Monastery of Suroti - Vasilika Thessaloniki, 12. juli 1994) var en gresk kappadokisk munk fra det 20. \u00e5rhundre som ble viden kjent for sitt klosterliv og sine aktiviteter. Han ble klassifisert som helgen av den ortodokse kirken av det \u00f8kumeniske patriarkatet i Konstantinopel den 13. januar 2015, og hans minne feires den 12. juli, dagen for hans begravelse. I 2017 ble han erkl\u00e6rt som skytshelgen for milit\u00e6re forb\u00f8nnsv\u00e5pen ved en beslutning fra Den hellige synode i Den greske kirke.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De f\u00f8rste \u00e5rene<br>Barndom og oppvekst<br>Urodzi\u0142 si\u0119 25 lipca 1924 r. w Farasie w Kapadocji, by\u0142 synem Prodromosa i Eulogii-Eulabii Eznepidis. Mia\u0142 jeszcze o\u015bmiu braci i si\u00f3str, a jego ojciec by\u0142 so\u0142tysem. 7 sierpnia 1924 roku, na tydzie\u0144 przed wyjazdem Farasiot\u00f3w do Grecji, zosta\u0142 ochrzczony przez proboszcza Arseniosa, kt\u00f3rego w 1986 roku Ko\u015bci\u00f3\u0142 prawos\u0142awny uzna\u0142 za \u015bwi\u0119tego. Arsenios nalega\u0142 i nada\u0142 mu w\u0142asne imi\u0119, &#8222;aby &#8211; jak m\u00f3wi\u0142 &#8211; zostawi\u0107 mnicha na nogach&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pi\u0119\u0107 tygodni po chrzcie m\u0142odego w\u00f3wczas Arseniosa, 14 wrze\u015bnia 1924 roku, rodzina Eznepidis\u00f3w, w zwi\u0105zku z wymian\u0105 ludno\u015bci, wraz z karawanami uchod\u017ac\u00f3w dotar\u0142a do ma\u0142ego portu Agios Georgios Keratsinios w Pireusie. Nast\u0119pnie uda\u0142 si\u0119 na Korfu, gdzie na p\u00f3\u0142tora roku zosta\u0142 tymczasowo osadzony w Kastro. Nast\u0119pnie przeni\u00f3s\u0142 si\u0119 do Igoumenitsy i trafi\u0142 do Konitsy, gdzie uko\u0144czy\u0142 szko\u0142\u0119 podstawow\u0105 i otrzyma\u0142 \u015bwiadectwo uko\u0144czenia szko\u0142y &#8222;z ocen\u0105 osiem i doskona\u0142ym zachowaniem&#8221;. Od najm\u0142odszych lat nosi\u0142 zawsze przy sobie kartk\u0119 papieru, na kt\u00f3rej notowa\u0142 cuda \u015bw. Arseniosa. Wykazywa\u0142 szczeg\u00f3ln\u0105 sk\u0142onno\u015b\u0107 do monastycyzmu i \u017carliwie pragn\u0105\u0142 zosta\u0107 mnichem. Rodzice m\u00f3wili mu: &#8222;najpierw zapu\u015b\u0107 brod\u0119, a potem ci\u0119 wypu\u015bcimy&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5 vokse opp og milit\u00e6ret<br>W okresie pomi\u0119dzy teraz a s\u0142u\u017cb\u0105 w wojsku Arsenios pracowa\u0142 jako stolarz. Gdy zlecono mu wykonanie trumny, on, dziel\u0105c \u017cal rodziny i \u00f3wczesn\u0105 bied\u0119, nie prosi\u0142 o pieni\u0105dze.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">W 1948 roku Arsenios s\u0142u\u017cy\u0142 w wojsku jako radiooperator podczas wojny domowej. Dop\u00f3ki nie by\u0142 radiooperatorem, prosi\u0142 o mo\u017cliwo\u015b\u0107 walki na pierwszej linii, aby niekt\u00f3rym cz\u0142onkom rodziny nie sta\u0142a si\u0119 krzywda. Jednak wi\u0119kszo\u015b\u0107 swojej s\u0142u\u017cby odby\u0142 w specjalno\u015bci radiooperatora. Dlatego te\u017c w wielu publikacjach po\u015bwi\u0119conych \u017cyciu Starszego okre\u015bla si\u0119 go mianem &#8222;Bo\u017cego Cz\u0142owieka Pogotowia Ratunkowego&#8221;. W istocie, Starszy, powo\u0142uj\u0105c si\u0119 na t\u0119 zdolno\u015b\u0107 podczas swojej s\u0142u\u017cby wojskowej jako przyk\u0142ad, odpowiedzia\u0142 komu\u015b, kto kwestionowa\u0142 przydatno\u015b\u0107 \u017cycia monastycznego, \u017ce mnisi s\u0105 &#8222;radiooperatorami Boga&#8221;, co oznacza ich \u017carliw\u0105 modlitw\u0119 i trosk\u0119 o reszt\u0119 ludzko\u015bci. Z wojska zosta\u0142 zwolniony w 1949 roku.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Klosterliv<br>Tidlige \u00e5r<br>Arsenios besteg Athos-fjellet for f\u00f8rste gang for \u00e5 bli munk i 1949, like etter at han ble dimittert fra h\u00e6ren. Imidlertid vendte han tilbake til det sekul\u00e6re livet i ytterligere et \u00e5r for \u00e5 rehabilitere s\u00f8strene sine, s\u00e5 han dro til Mount Athos i 1950. Opprinnelig bosatte han seg i St Pantelemon, i cellen til presentasjonen av den hellige jomfru Maria. Der m\u00f8tte han fader Cyril, som var abbed i klosteret og fulgte ham trofast.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kort tid etter forlot han klosteret og dro til Esfigmenos-klosteret. Der, den 27. mars 1954, fant \"racioeviche\"-seremonien sted, og han tok sitt fornavn, som var Averkios. Og der utmerket han seg straks ved sin flid, ved den store kj\u00e6rligheten og forst\u00e5elsen han viste sine br\u00f8dre, ved sin trofaste lydighet mot sin eldste, ved sin ydmykhet, fordi han i praksis ans\u00e5 seg selv som underlegen alle munker. Han ba inderlig. Blant hans favorittlektyre var \u00f8rkenfedrenes ord og abba Isak av Syros.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kort tid etter forlot han Esfigmenos-klosteret og dro til Filotheos-klosteret, som var et slags kloster, der onkelen hans ogs\u00e5 var munk. M\u00f8tet med den eldre Simeon ble imidlertid en katalysator for Paisyus' klosterkarakter. Den 3. mars 1957 ble han ordinert som \"korsfarer\" og mottok den \"lille form\". Det var da han endelig fikk navnet \"Paisios\", til \u00e6re for metropolitten Paisios II av C\u00e6sarea, som ogs\u00e5 var hans landsmann fra Kappadokia.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 1958 dro han til Stomio Konitsa, ledet av \"innsideinformasjon\". Der arbeidet han med heterodoksi, men ogs\u00e5 med <a href=\"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/modlitwa-ktora-zawsze-pomaga\/\">assistanse<\/a> Han var en av de mest popul\u00e6re og mest popul\u00e6re predikantene blant de plagede og fattige grekerne, enten det var ved nestekj\u00e6rlighet eller ved \u00e5 tr\u00f8ste og st\u00f8tte dem mentalt med evangeliets ord. Han oppholdt seg i fire \u00e5r i Jomfru Marias F\u00f8dselskloster i Stomio, der han ble h\u00f8yt elsket av folket i regionen for sin tjeneste og karakter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">W 1962 r. uda\u0142 si\u0119 na G\u00f3r\u0119 Synaj, gdzie przez dwa lata przebywa\u0142 w celi \u015bwi\u0119tych Galactiusa i Science. Szczeg\u00f3lnie bliski sta\u0142 si\u0119 Beduinom, daj\u0105c im jedzenie za pieni\u0105dze ze sprzeda\u017cy pielgrzymom drewnianych krzy\u017cy, kt\u00f3re sam wykona\u0142.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tilbake til Mount Athos<br>W 1964 roku powr\u00f3ci\u0142 na G\u00f3r\u0119 Athos i zatrzyma\u0142 si\u0119 w Skete Timios Prodromos Iviron. W tym czasie by\u0142 podw\u0142adnym rosyjskiego mnicha Tychona, kt\u00f3ry praktykowa\u0142 w starachowickiej celi \u015awi\u0119tego Krzy\u017ca a\u017c do swojej \u015bmierci w 1968 roku, po kt\u00f3rej, zgodnie z \u017cyczeniem Tychona, pozosta\u0142 w jego celi przez jedena\u015bcie lat. W tym samym roku doradzi\u0142 jednemu ze swoich najbli\u017cszych uczni\u00f3w, Bazylemu Gontikakisowi, aby zosta\u0142 opatem i pom\u00f3g\u0142 odbudowa\u0107 \u015bwi\u0119ty patriarchalny i krzy\u017cowy klasztor Stavronikita, co by\u0142o wa\u017cnym krokiem w odrodzeniu monastycyzmu na Athosie. Starszy Paisios bardzo czci\u0142 swojego Starszego, Tychona, i zawsze m\u00f3wi\u0142 o nim ze wzruszeniem.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 1966 ble han alvorlig syk og ble innlagt p\u00e5 sykehuset \"Georgios Papanikolaou\" i Thessaloniki. Han gjennomgikk en operasjon som resulterte i at lungene hans ble delvis fjernet. I perioden frem til han ble frisk og vendte tilbake til Athos-fjellet, ble han innlosjert i Johannes Evangelistens kloster i Souroti. Etter at han var blitt frisk, vendte han tilbake til Athos-fjellet, og i 1967 flyttet han til Katounakia, n\u00e6rmere bestemt til Lavreotiko-cellen i Ypatio. Deretter ble han overf\u00f8rt til Stavronikita-klosteret, hvor han hjalp til med det fysiske arbeidet og bidro til renoveringen av klosteret.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Panaguda<br>I 1979 forlot han skede Timios Stavros og dro til Koutloumousiou-klosteret. Der ble han medlem av klosterbrorskapet som disippelmunk. Panaguda var en forlatt celle, og Paisios arbeidet hardt for \u00e5 skape en \"fengselscelle\", der han bodde resten av livet. Fra den tiden han bodde i Panaguda, fikk han bes\u00f8k av store menneskemengder. Faktisk var det s\u00e5 mange mennesker at det til og med ble satt opp spesielle skilt som viste vei til cellen hans, slik at de bes\u00f8kende ikke skulle forstyrre de andre munkene. Han fikk ogs\u00e5 altfor mange brev. Som den gamle mannen pleide \u00e5 si, var han sv\u00e6rt fortvilet fordi alt han fikk vite fra brevene var skilsmisse og sykdom, psykisk eller fysisk. Til tross for sin travle hverdag fortsatte han \u00e5 leve et intenst asketisk liv, s\u00e5 mye at han hvilte lite, 2-3 timer om dagen. Han fortsatte imidlertid \u00e5 ta imot og fors\u00f8ke \u00e5 hjelpe bes\u00f8kende. Han laget ogs\u00e5 \"stemplede\" ikoner som han ga til bes\u00f8kende som velsignelser.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som munk hadde han kj\u00e6rlighet og ydmykhet i full utstrekning. Han hjalp sine gjester, enkelt sagt, til \u00e5 bevege seg fra overfladisk religi\u00f8sitet til en ontologisk opplevelse av kirkens faktum. Han brydde seg om hele verden og spesielt om barn og unge.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det gikk et ubegrunnet rykte om at det bodde mange tamme slanger i cellen hans, og dette var sannsynligvis en myte som han selv dyrket for \u00e5 unng\u00e5 plager fra bes\u00f8kende. If\u00f8lge en filosofisk analyse av kristendommens natursyn er dette en del av en ortodoks hagiologisk tradisjon der helgener har fellesskap med dyr. Det hevdes at dette niv\u00e5et av naturforst\u00e5else som er innebygd i vestlig kultur, er noe som unnslipper den endimensjonale historisk-analytiske fortellingen til mange moderne vestlige filosofer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sykdommer<br>I 1966 ble Elder innlagt p\u00e5 George Papanikolaou-sykehuset for bronkitt. Etter en operasjon for \u00e5 fjerne dem og p\u00e5 grunn av bruk av sterke antibiotika utviklet Elder pseudomembran\u00f8s kolitt, som etterlot ham med permanent ford\u00f8yelsesbesv\u00e6r. P\u00e5 et tidspunkt utviklet han lyskebrokk mens han arbeidet med pressen i cellen sin. Han nektet sykehusinnleggelse og holdt t\u00e5lmodig ut sykdommen, som ga ham forferdelige smerter i fire-fem \u00e5r. En dag, under et bes\u00f8k i Souroti, tok legevenner ham med til Theagenio kreftsykehus i Thessaloniki, der han ble operert. Den eldre fortsatte, til tross for legenes innvendinger, \u00e5 leve et hardt asketisk liv og \u00e5 arbeide fysisk, noe som gjorde tilstanden hans enda verre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Po 1993 roku cierpia\u0142 na krwotoki, z powodu kt\u00f3rych odmawia\u0142 hospitalizacji, twierdz\u0105c, \u017ce &#8222;wszystko za\u0142atwi si\u0119 z gleb\u0105&#8221;. W listopadzie tego samego roku po raz ostatni opu\u015bci\u0142 g\u00f3r\u0119 Athos i uda\u0142 si\u0119 do \u015bwi\u0119tego klasztoru \u015bw. Jana Teologa w Suroti &#8211; Vasilika Thessaloniki na uroczysto\u015b\u0107 \u015bw. Arseniosa (10 listopada). Pozosta\u0142 tam przez kilka dni, a gdy przygotowywa\u0142 si\u0119 do wyjazdu zachorowa\u0142 i zosta\u0142 przeniesiony do Theagenio, gdzie zdiagnozowano u niego guz w okr\u0119\u017cnicy. Uzna\u0142 raka za spe\u0142nienie swojej pro\u015bby do Boga i korzystne dla jego zdrowia duchowego. W dniu 4 lutego 1994 r. przeszed\u0142 operacj\u0119.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Selv om sykdommen ikke avtok, men ga metastaser til lungene og leveren, kunngjorde den eldste den 13. juni at han \u00f8nsket \u00e5 vende tilbake til Mount Athos. H\u00f8y feber og kortpustethet tvang ham imidlertid til \u00e5 bli.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Slutten av hans liv<br>I slutten av juni kunngjorde legene at hans forventede levetid var h\u00f8yst to til tre uker. Mandag 11. juli (den hellige Eufemias fest) kommuniserte han for siste gang, knelende foran sengen sin. De siste dagene av sitt liv bestemte han seg for ikke \u00e5 ta noen medisiner eller smertestillende midler, til tross for de forferdelige smertene forbundet med sykdommen. Han d\u00f8de til slutt tirsdag 12. juli 1994 kl. 11.00 i en alder av 69 \u00e5r og ble gravlagt i det hellige klosteret til Johannes teologen i Souroti - Vasilika, Thessaloniki. Siden den gang har det hvert \u00e5r den 11.-12. juli, p\u00e5 hans festdag, blitt holdt en v\u00e5kenatt i det hellige klosteret med deltakelse av tusenvis av troende.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Originalt arbeid<br>Paisios har skrevet fire b\u00f8ker, som er utgitt av det hellige klosteret \"Evangelisten Johannes teologen\" i Suroti i Thessaloniki. Disse b\u00f8kene har tittelen<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sankt Arsenios av Kappadokia (1975).<br>Den gamle Hatzi-George Athonitten, 1809-1886 (1986)<br>De hellige fedre og Athos-fjellet (1993)<br>Brev (1994)<br>Anerkjennelse og etterm\u00e6le<br>Jeszcze przed \u015bmierci\u0105 \u015bwi\u0119tego Paisjusza wok\u00f3\u0142 jego imienia zacz\u0105\u0142 si\u0119 tworzy\u0107 mit. W monastycznej spo\u0142eczno\u015bci Athosu niekt\u00f3rzy starsi mnisi i gorliwcy, np. z klasztoru Esfigmenos, byli wobec niego krytyczni. Wed\u0142ug patriarchy Bart\u0142omieja, Paisios by\u0142 jedn\u0105 z os\u00f3b odpowiedzialnych za odrodzenie monastycyzmu na G\u00f3rze Athos, kt\u00f3ry do lat 60. XX wieku podupada\u0142. W Grecji i na g\u00f3rze Athos znany jest, obok \u015bwi\u0119tego Porfiriusza, jako cudotw\u00f3rca i uzdrowiciel.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det fantastiske rundt den eldre Paisios har f\u00f8rt til at hundrevis av mennesker bes\u00f8ker klosteret til Johannes teologen i Souroti, som ogs\u00e5 er kjent under hans navn, hver dag for \u00e5 \u00e6re graven der han hviler. Det er ogs\u00e5 dusinvis av b\u00f8ker i oml\u00f8p med hans l\u00e6re og profetier, som omhandler temaer som spenner fra verdens undergang til frigj\u00f8ringen av Konstantinopel og de albanske omr\u00e5dene fra Hellas (spesielt det nordlige kontinentet) og oppl\u00f8sningen av Tyrkia, samt Skopje. Interessen for Paisios \u00f8kte s\u00e6rlig under den greske \u00f8konomiske krisen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Helgenen har ogs\u00e5 blitt hedret med arrangementer i ortodokse organisasjoner i Russland, og en bok om hans liv er oversatt til russisk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 2016 ble en dokumentarfilm om livet til St Paisyus produsert av Moskvas POKROV Film Studio og patriarkatet i Moskva og hele Russland. \u00d8konomisk st\u00f8tte til dette prosjektet ble gitt av det f\u00f8derale presse- og mediebyr\u00e5et, som er en del av Den russiske f\u00f8derasjonens telekommunikasjons- og mediedepartement. Denne dokumentaren presenterer vitnesbyrd fra biskoper, munker og lekfolk om deres erfaringer med den hellige Paisyus.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">W 2022 roku telewizja Mega Channel wyemitowa\u0142a historyczny, biograficzny serial &#8222;\u015awi\u0119ty Paisios &#8211; z Faras do nieba&#8221;. Charakteryzowa\u0142 si\u0119 on ogromnym przyj\u0119ciem przez telewidz\u00f3w, kt\u00f3rego pierwszy odcinek obejrza\u0142o 1 597 820 widz\u00f3w, a najwy\u017cszy odsetek w danej kategorii widowni wyni\u00f3s\u0142 40,6%. W drugim odcinku ogl\u0105dalno\u015b\u0107 serialu wzros\u0142a do 1 610 519 widz\u00f3w. Podobny sukces osi\u0105gni\u0119to na Cyprze, gdzie serial emitowany by\u0142 na antenie Alfa Cyprus, gdzie pierwszy odcinek przekroczy\u0142 30% ogl\u0105dalno\u015bci w grupie og\u00f3lnej widz\u00f3w, osi\u0105gaj\u0105c 30,6%.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Rangering av helgenene<br>13 stycznia 2015 r. zebra\u0142 si\u0119 \u015awi\u0119ty i \u015awi\u0119ty Synod Patriarchatu Ekumenicznego i podj\u0105\u0142 decyzj\u0119 o zakwalifikowaniu mnicha Paisiosa z G\u00f3ry Athos do \u015awi\u0119tego Kalendarza Ko\u015bcio\u0142a Prawos\u0142awnego. 2 listopada 2017 roku \u015bwi\u0119ty Paisios z G\u00f3ry Athos zosta\u0142 og\u0142oszony patronem karabinu interwencyjnego w armii greckiej. Pierwszym ko\u015bcio\u0142em parafialnym w Grecji po\u015bwi\u0119conym \u015awi\u0119temu jest ko\u015bci\u00f3\u0142 w Nea Ephesus w Pierii, a na Cyprze \u015awi\u0119ty Ko\u015bci\u00f3\u0142 \u015awi\u0119tych Paisiosa Athonite i Arseniosa Kappadokou w Ekali w Limassol.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u015awi\u0119ty Paisios Athonita (ur. Arsenios Eznepidis, Farasa Azja Mniejsza, 25 lipca 1924 &#8211; \u015awi\u0119ty Klasztor \u015awi\u0119tego Jana Teologa w Suroti &#8211; Vasilika Saloniki, 12 lipca 1994) by\u0142 XX-wiecznym greckim mnichem kapadockim, kt\u00f3ry sta\u0142 si\u0119 szeroko znany ze swojego \u017cycia monastycznego i dzia\u0142alno\u015bci. Jego klasyfikacja jako \u015bwi\u0119tego Ko\u015bcio\u0142a prawos\u0142awnego zosta\u0142a przyznana przez Ekumeniczny Patriarchat Konstantynopola 13 &hellip;<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_faqm_faq_html":"","_faqm_faq_schema":"","_faqm_schema_mode":"","_faqm_enabled":false,"_faqm_html_hash":"","_faqm_body_hash":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-2355","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kosciol"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v28.8 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>\u015awi\u0119ty Paisjusz - Chrystus<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"\u015awi\u0119ty Paisios Athonita (ur. Arsenios Eznepidis, Farasa Azja Mniejsza, 25 lipca 1924 - \u015awi\u0119ty Klasztor \u015awi\u0119tego Jana Teologa w Suroti - Vasilika Saloniki,\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/saint-paisius\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"\u015awi\u0119ty Paisjusz - Chrystus\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"\u015awi\u0119ty Paisios Athonita (ur. Arsenios Eznepidis, Farasa Azja Mniejsza, 25 lipca 1924 - \u015awi\u0119ty Klasztor \u015awi\u0119tego Jana Teologa w Suroti - Vasilika Saloniki,\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/saint-paisius\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Chrystus\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2022-12-07T20:44:06+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-12-07T21:31:01+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Samarytanka\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Samarytanka\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sankt Paisius - Kristus","description":"Sankt Paisios Athonita (f\u00f8dt Arsenios Eznepidis, Farasa Asia Minor, 25. juli 1924 - Sankt Johannes teologens kloster i Suroti - Vasilika Thessaloniki,","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/saint-paisius\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"\u015awi\u0119ty Paisjusz - Chrystus","og_description":"\u015awi\u0119ty Paisios Athonita (ur. Arsenios Eznepidis, Farasa Azja Mniejsza, 25 lipca 1924 - \u015awi\u0119ty Klasztor \u015awi\u0119tego Jana Teologa w Suroti - Vasilika Saloniki,","og_url":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/saint-paisius\/","og_site_name":"Chrystus","article_published_time":"2022-12-07T20:44:06+00:00","article_modified_time":"2022-12-07T21:31:01+00:00","author":"Samarytanka","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Samarytanka","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/"},"author":{"name":"Samarytanka","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#\/schema\/person\/520ef335a101142336a9abb901c0b724"},"headline":"\u015awi\u0119ty Paisjusz","datePublished":"2022-12-07T20:44:06+00:00","dateModified":"2022-12-07T21:31:01+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/"},"wordCount":2159,"publisher":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#organization"},"articleSection":["Ko\u015bci\u00f3\u0142"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/","url":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/","name":"Sankt Paisius - Kristus","isPartOf":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#website"},"datePublished":"2022-12-07T20:44:06+00:00","dateModified":"2022-12-07T21:31:01+00:00","description":"Sankt Paisios Athonita (f\u00f8dt Arsenios Eznepidis, Farasa Asia Minor, 25. juli 1924 - Sankt Johannes teologens kloster i Suroti - Vasilika Thessaloniki,","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/swiety-paisjusz\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Strona g\u0142\u00f3wna","item":"https:\/\/chrystus.pl\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"\u015awi\u0119ty Paisjusz"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#website","url":"https:\/\/chrystus.pl\/","name":"Kristus","description":"Gud, Maria, Jesus, nattverd og mer til","publisher":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/chrystus.pl\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#organization","name":"Christ.pl","url":"https:\/\/chrystus.pl\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/chrystus.pl\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/chrystus-bog-maryja-komunia-bierzmowanie.jpg","contentUrl":"https:\/\/chrystus.pl\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/chrystus-bog-maryja-komunia-bierzmowanie.jpg","width":1920,"height":1280,"caption":"Chrystus.pl"},"image":{"@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#\/schema\/logo\/image\/"}},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/chrystus.pl\/#\/schema\/person\/520ef335a101142336a9abb901c0b724","name":"Samaritansk kvinne"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2355","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2355"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2355\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2355"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2355"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/chrystus.pl\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2355"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}