Det er ingen universell enighet om hva som kvalifiserer som synd, så det finnes ikke noe klart svar på dette spørsmålet. Mange mener imidlertid at vulgaritet er en synd fordi det viser mangel på respekt for andre og/eller seg selv. Videre kan vulgaritet sees på som en form for selvuttrykk som mangler kreativitet og raffinement. Og videre, noen anser banning som en synd fordi det kan brukes til å såre eller fornærme andre. Til syvende og sist er det opp til den enkelte å avgjøre om vulgariteter og banning er en synd eller ikke.
Er vulgaritet og banning en synd - kirkens syn?
Vulgaritet og banning betraktes ofte som syndig oppførsel, særlig av dem med mer konservative religiøse synspunkter. Ifølge mange religioners lære blir vulgært språk sett på som et tegn på manglende respekt for Gud og andre mennesker og er derfor uakseptabelt. Men det finnes også dem som mener at banning kan være en form for selvutfoldelse og frigjøring fra sosiale normer - særlig for undertrykte grupper som kvinner, minoriteter og medlemmer av LHBTQIA+-samfunnet. Til syvende og sist avhenger det av ens personlige oppfatninger av om banning er en synd eller ikke.
Det finnes ikke noe entydig svar på om vulgariteter og banning er synder i kirkens øyne eller ikke. Noen religiøse tradisjoner betrakter slikt språk som