Før man går til skriftemål, bør man foreta en grundig samvittighetsundersøkelse. Dessverre er det mange som glemmer å gjøre dette, og skriftemålet skjer til den Gud er ofte ufullstendig. Hvilke synder må presenteres ved skriftemålet, og hva skal listen over synder baseres på?
Konstant hastverk er ingen god følgesvenn for en katolikk som ønsker å streve for sin sjels frelse. Før skriftemålet er det derfor lurt å "roe ned" og sette av et lengre øyeblikk til å analysere sine gjerninger siden forrige møte med skriftefaren. Det er verdt å stille seg selv noen spørsmål:
- Hvilke lette synder har jeg tilfeldigvis begått?
- Var og hvilke alvorlige synder var min skyld?
- Hvordan har jeg klart å jobbe med meg selv siden forrige bekjennelse, slik at jeg ikke bekjenner det samme en gang til?
Hvilke synder er det som oftest dukker opp under samvittighetsundersøkelsen? Overraskende mange ganger lyver vi, av ulike grunner - store løgner krever selvsagt skriftemål. Å unngå messen er også en ganske vanlig synd. Dessverre er alle former for aggresjon - ikke bare fysisk, men også psykisk - ikke uvanlig, og også dette krever skriftemål i botens sakrament.
Når du bekjenner skyld, er det nyttig å snakke med presten, åpent fortelle ham om dine svakheter og hvilke synder du gjentar i skriftemålet hver gang. Oppgaven til den som gir syndsforlatelse er ikke bare å tilgi i den navn Gud, men også for å vise den rette veien, for å vise en bedre vei for senere gjerninger og handlinger i samsvar med samvittigheten.