Hvordan avlegger man et godt skriftemål? Grunnlaget er å foreta en samvittighetsransakelse. La oss sitte i stillhet, ettertanke og refleksjon og tenke over hva vi har krenket Gud med i den senere tid. Lag en liste over de syndene du ønsker å bekjenne for Herren. Gud. Når vi lager denne listen, bør vi unngå generelle formuleringer. La oss presentere konkrete feil, la oss ikke skjule dem, for en uoppriktig bekjennelse er en synd.
Botens sakrament er en bekjennelse av skyld overfor Gud. La oss ikke bli flaue over tilstedeværelsen av en prest som har til oppgave å hjelpe oss. La oss huske at prester er forpliktet til hemmelig bekjennelser.
Etter samvittighetsundersøkelsen var det tid for selve skriftemålet. Formelen for botshandlingen finnes i alle nattverdshefter. De fleste av oss er nok godt kjent med den. Vi begynner med å fortelle presten når vi sist mottok botens sakrament. Hovedformålet med skriftemålet er at vi bekjenner våre synder og avslutter med et fast forsett om å forbedre oss. Deretter instruerer presten oss; han prøver å lede oss på rett vei og gir oss råd. Samtidig pålegger han oss å gjøre bot, som er en forsoningshandling overfor Gud. Deretter følger den såkalte syndsbeklagelsen ("Gud være min syndige sjel nådig..."). Det neste trinnet er absolusjonen. I spesielle tilfeller av alvorlig synd kan presten nekte å gi absolusjon. Dette skjer imidlertid ytterst sjelden. Etter at du har forlatt skriftestolen, er det lurt å begynne å gjøre bot med en gang. Husk at en forutsetning for et godt skriftemål er at man angrer oppriktig på sine synder og forsøker å unngå dem i fremtiden.