Hvorfor Polens dåp ikke var et tap, men en gevinst? Dette er et ganske komplekst spørsmål. Emnet kan angripes fra mange sider. De viktigste spørsmålene er allerede tatt opp i de to første avsnittene.
Dåp Polen var en hendelse uten sidestykke for landet vårt på den tiden. Denne hendelsen løftet landet vårt til et nytt nivå. Det handlet hovedsakelig om forholdet til Europa på den tiden, og hovedsakelig med våre vestlige og sørlige naboer, som var tyskerne og tsjekkerne. For det første allianser. Polen fikk en enorm posisjon i forhandlingene med andre stater, ikke bare om kriger, men også om allianser. Argumentet om forsvar av den kristne tro, som hadde blitt brukt med stor effekt i kriger mot landet vårt, eller til og med den vanlige plyndringen, telte ikke lenger. Dåpen i seg selv hevet statusen til vår hersker. Den førte også til etablering av forbindelser med paven, som var svært viktig i verden på den tiden, og som mye avhang av. Den polske staten ble da anerkjent som et misjonsområde, direkte underlagt paven. Misjonene brakte mye godt til staten vår i form av vestlig kulturell innflytelse. Dette førte i sin tur til en enorm utvikling av landene våre, strukturen og den polske staten som helhet. Polens dåp betydde også forening av mange indre anliggender, noe som i det lange løp førte til forening av den polske nasjonen. Det første bispedømmet ble opprettet i Poznan, de første kirkelige strukturene ble organisert, og mange saker førte direkte eller indirekte til den videre utviklingen av staten vår.