Skriftene er delt inn i to integrerte deler - Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Hver av dem beskriver menneskehetens frelseshistorie, den første frem til tiden for det Kristusden andre - i en senere periode. Men når ble Skriften skrevet?

Ifølge historikernes forskning kan vi konkludere med at de første bøkene i Det gamle testamentet begynte å bli skrevet allerede på 900-tallet f.Kr. Enkelte vers og deler av Mosebøkene kan dateres så langt tilbake som tre århundrer tidligere (Mirjamssangen fra 2. Mosebok 15). De fleste tekstene som inngår i den katolske kirkens kanon, ble imidlertid skrevet i det sjette til fjerde århundre f.Kr. Dette skyldes det babylonske fangenskapet i første halvdel av 600-tallet f.Kr., som gjorde at israelittene måtte arbeide for å opprettholde en egen identitet. Det førte blant annet til en konsolidering av muntlige overleveringer, særlig når det gjaldt religion.

Det gamle testamentet ble imidlertid skrevet fortsatt i mange år. Daniels bok regnes av forskere som en av de yngste. Den ble skrevet i det andre eller første århundret f.Kr.

I Det nye testamentet refereres det til livet og aktivitetene til Jesus Kristus. Hans fødsel ble et vendepunkt i historien, og derfor deler vi nå tiden inn i to epoker. Det er derfor ikke overraskende at bøkene om den nye pakt ble skrevet i det første århundret e.Kr., eller mer presist i den andre halvdelen av århundret, innen et dusin år etter at Jesus fullførte sitt frelsesoppdrag.