Det betyr at dåp? Dåpen er det viktigste sakramentet innstiftet av Gud. Det er populært kjent som innvielsens sakrament. Ordet dåp kommer fra det greske baptismasom betyr "neddykking" (underforstått neddykking i troen). Gjennom dåpen blir vi innlemmet i det kristne fellesskapet og får muligheten til evig liv. Dåpen renser en person for alle synder, inkludert arvesynden. Dåpens sakrament er ikke bare gyldig i katolisismen. Det forekommer i alle grener av kristendommen og i jødedommen. Nyfødte barn blir vanligvis døpt ved at man stenker vievann på pannen i nærvær av fadderne. Det er imidlertid ingenting i veien for å bli døpt som voksen.
I Bibelen er dåpens sakrament kun beskrevet i Det nye testamentet. Her kan vi lese om hvordan døperen Johannes døpte mennesker (inkludert seg selv). Jesus Kristus) i Jordan-elven. Vi finner imidlertid mange flere lignende beskrivelser. I Apostlenes gjerninger finner vi referanser til dåpen av 3 000 mennesker i Jerusalem i pinsen og Paulus' dåp. I tidligere tider ble dåpens sakrament mottatt kollektivt under den viktigste feiringen i kirkeåret, nemlig påskedag. Det var hovedsakelig voksne som ble døpt. Skikken med å motta dåpen ved barn er relativt fersk.
Det er altså ingen tvil om at dåpen er et utrolig viktig sakrament for kristne, innstiftet av Gud selv. I Matteusevangeliet leser vi følgende. Jesus Kristus betrodd kirken oppdraget med å forvalte dåpen: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i den hellige navn av Faderen, Sønnen og Den hellige ånd". Gjennom århundrene har dåpen spilt en viktig rolle ikke bare i enkeltmenneskers, men også i nasjoners historie. For eksempel økte Polens aksept av dåpen i 966 landets prestisje på den internasjonale arenaen og førte det kulturelt og sivilisatorisk nærmere Vest-Europa.