Stolthet er en av de syv dødssyndene. Det er derfor ingen overraskelse at vi bør forsøke å bekjempe den etter beste evne. Men la oss begynne med det grunnleggende. Hva er stolthet, og hva er det?
I stedet for å lage en definisjon av stolthet, kan vi prøve å forstå den som en fornektelse av noe annet. På samme måte som fornektelsen av kjærlighet er frykt (hat er bare frukten av denne frykten, frykten for at en annen person kan leve bedre enn oss), er også stolthet en fornektelse. Den andre ytterligheten, bort fra stolthet, er ydmykhet. Hvis vi derfor ser på Hybris som det motsatte av ydmykhet, burde det være lettere for oss å forstå det.
Stolthet i åndelig forstand kan også komme til uttrykk som en tro på egen overlegenhet og makt. For en stolt person ser det ut til at han eller hun verken trenger Gud eller andre mennesker, at han eller hun er selvtilstrekkelig. Stolthet er også forbundet med forakt og mangel på respekt for andre.
Stolthet strider mot visjonen om et samfunn styrt av prinsipper om vennskapelig sameksistens. Stolthet går ofte hånd i hånd med egoisme og utnyttelse av andre for å tjene penger eller tilfredsstille egne behov. Det er uforenlig med Guds tilgivende kjærlighet og strider mot barmhjertighet. Vi bør derfor vokte oss for den og forsøke å bekjempe den med ydmyk oppførsel.