Biskop Panteleimon av Argyrokastro (9. juli 1890 - 24. mai 1969), også kjent som Christos Kotokos, var prest, teolog, forsker og en av de ledende skikkelsene innen hellenismen i Nord-Epiros i etterkrigstiden.
Biografi
Studier og starten på en karriere
Han ble født i Korytovo og gikk på skole i hjemlandet. Det hevdes at han som tenåring deltok i den makedonske kampen. På oppfordring fra sin slektning, metropolitten Stefanos av Mithymnia, begynte han i 1906 å studere ved den teologiske skolen i Halki, der han ble uteksaminert i 1913. Senere vendte han tilbake til hjemlandet og underviste i religion og historie som lærer ved Bagios Gymnasium i Korytovo. Han forble i denne stillingen frem til 1920, da de albanske myndighetene forbød gymnaset. Panteleimon ble imidlertid værende i Korytovo, der han engasjerte seg i kulturelle, politiske, religiøse og pedagogiske spørsmål og fungerte som predikant i byens kirke. I mellomtiden sluttet han seg til den greske hæren i 1915 som predikant i det 46. regimentet som okkuperte byen Korytsa.
I 1923 og 1929 ble han forfulgt fordi han nektet å anerkjenne den albansk-ortodokse kirkens autokefali på grunn av den feilaktige måten, der Den ble autokefal. Fra 1931 til 1937 studerte han jus og statsvitenskap ved universitetet i Athen.
I tillegg til gresk snakket han flytende engelsk, tysk, russisk, italiensk, tyrkisk, fransk og albansk.
Biskop av Argyrokastro
I 1937, etter avtale mellom den ortodokse autokefale kirken i Albania og det økumeniske patriarkatet, ble Kotokos, som da var teolog, først ordinert til prest og deretter til metropolitt av Argyrokastro, en stilling han hadde frem til de greske troppene trakk seg ut av regionen etter den gresk-italienske krigen og den tyske invasjonen av Hellas (april 1941), da han ble tvunget til å forlate Argyrokastro sammen med greske tropper.
I løpet av sin embetstid ble han kjent for sine tiltak mot infiltrasjonen av Unionen i Albania i august 1939, sin innsats for å heve moralen til den greske minoriteten og sin tendens til å forhindre blandingsekteskap mellom ortodokse og muslimer. Samtidig forsøkte han å ivareta bispedømmets betydelige kirkelige og klosterlige verdier, fornyet brukte kirkebøker, etablerte nye kirker, oversatte ulike verk av kirkelige forfattere til albansk, samlet inn ulike manuskripter og relikvier med tanke på å opprette et kirkelig museum, og etablert kvinners ortodokse forening.
På grunn av sine aktiviteter for den greske minoriteten var Panteleimon allerede blitt karakterisert som en gresk propagandamann, og ble derfor satt under overvåkning av albanske myndigheter.
I Hellas
Under okkupasjonen deltok han i spionorganisasjonene til den nasjonale motstandsbevegelsen. I 1943 ble han formann i "Sentralkomiteen for kampen i Nord-Epiros" (et verv han hadde til sin død), og i 1945 i "Sentralkomiteen for greske rettigheter". "Sentralkomiteen for greske rettigheter". Den 18. november 1945 organiserte han en massedemonstrasjon i Aten som samlet mellom 100 000 og 150 000 mennesker, og 21. juni 1946 deltok han i en lignende demonstrasjon i Thessaloniki. På grunn av sine handlinger i Nord-Epiros-spørsmålet anklaget den regjeringskontrollerte synoden i hierarkiet i den ortodokse kirken i Albania i juli 1945 Panteleimon for forræderi og avsatte ham samtidig fra stillingen som biskop i Argyrokastro. For å gjøre vondt verre idømte de albanske myndighetene også broren hans fengselsstraff.
I 1946 deltok Panteleimon i den internasjonale fredskonferansen i Paris og i 1947 i FNs generalforsamling som hjelpemedlem i den greske delegasjonen. I samme periode behandlet han i tillegg til Nord-Epiros-spørsmålet også Kypros-spørsmålet. Fra 1954 til sin død var han styreformann i Halic Theological Society. Han var også medlem av Parnassus Literary Society, Greek Archaeological Society og Greek Writers' Association.
Hans ulike studier om religiøse og historiske emner ble publisert i tidsskrifter og aviser. Han ble tildelt Føniksordenen for sine tjenester.
Døden
Panteleimon døde 24. mai 1969 i Athen. Begravelsen fant sted to dager senere i nærvær av mange mennesker og dignitærer, inkludert utdannings- og religionsminister Theophylactos Papaconstantinou, representanter for de væpnede styrkene, erkebiskopen av Athen Ieronymos I osv. En militær avdeling og et militærorkester sto for æresbevisningene.
Donasjoner og fordeler
Den 27. februar 1968 testamenterte Panteleimon sitt personlige bibliotek til Society for Continental Studies. Han ble dermed anerkjent som en velgjører og velgjører for EHM. For å hedre Panteleimons religiøse, nasjonale og åndelige aktiviteter reiste EHM en byste av ham i en park i Ioannina.