I tillegg til den typiske undervisningen av de troende, administreringen av ritualer og etableringen av rom for dialog mellom kristne (og ikke-kristne), Kirke Den katolske kirken håndhever mange troslover. Teologiske spørsmål knyttet til selve vitenskapen har vært en integrert del av Vatikanets virksomhet opp gjennom årene. Pavelig ufeilbarlighet oppstod her som et resultat av det som hadde vært resultatet av praktiske prestasjoner opp gjennom årene og fortsetter den dag i dag.
Spis treści
Den ufeilbarlige paven
Dette dogmet ble introdusert på Det første Vatikankonsil i 1870, men ble først endelig akseptert i 1881. Hvorfor dette intervallet på elleve år? Som man kan gjette seg til, var det ikke alle geistlige i kirkens høyeste posisjoner som umiddelbart ønsket å forholde seg til et så utvetydig dokument som dogmet om pavens ufeilbarlighet.
De første utslagene av disse stridighetene ble tydelige allerede i 1871, da Johann Döllinger, en teolog fra München som fremmet biskoppelig-synodale ideer i opposisjon til datidens kirkelige ultramontanistiske ideer, ble ekskommunisert. Han avviste ikke bare pavens ufeilbarlighet, men også Marias ubesmittethet. Resultatet var etableringen av en ny lære - gammelkatolisismen.
Ekkoene av problemene rundt titteldogmet kan fortsatt høres i dag, og den siste av de høyprofilerte sakene som involverte det hadde en plassering i form av presten Hans Küng, som bidro til å åpne opp diskusjonen om ufeilbarlighet. Dermed fjernet pave Johannes Paul II ham selv fra lærestolen i teologi.
Når pavens lære er ufeilbarlig?
Det er verdt å presisere at dogmet om pavens ufeilbarlighet ikke gjelder for alle pavens handlinger og synspunkter, men kun for et ganske snevert utvalg av saker som angår kirken selv. For å være mer presis fortsatt mer handler det om tro og skikker, mens det ikke lenger er knyttet til hverdagslige forhold.
Selv om dette dogmet forblir konstant, er det ikke så ofte det får en levende form. Interessant nok er det svært vanskelig å finne spesifikke studier om emnet i teologiske oversikter og dokumentasjon. Hva er så den siste av de viktigste og mest betydningsfulle pavelige uttalelsene som bærer preg av ufeilbarlighet? Det er ordene i en av encyklikaene, der den polske paven på en skarp og utvetydig måte fordømmer abort og alle tiltak knyttet til abort. Den dag i dag griper kirkesamfunnet tilbake til disse ordene fra 1995 og påberoper seg pavens ufeilbarlighet. Det er også umulig å se bort fra den politiske bakgrunnen, spesielt med tanke på pavens handlingsrom på den tiden (1800-tallet). Myndighetene i Det andre riket fryktet for eksempel Vatikanets absolutte makt, som kunne komme til Tyskland gjennom en rekke kirkelige strukturer. Som tiden har vist, fikk dogmet om pavens ufeilbarlighet ikke så vidtrekkende konsekvenser, og har den dag i dag ikke så omfattende forbindelser med politikken som enkelte geistlige og makthavere fryktet.