Samvittighetsoppgjør og bønn

Et samvittighetsregnskap er en gjennomgang av ens tidligere tanker, ord, handlinger og unnlatelser for å avgjøre om de er i samsvar med eller avviker fra moralloven. Blant kristne er det vanligvis en privat gjennomgang, mens sekulære intellektuelle av og til publiserer selvkritikk til offentlig bruk. I den katolske kirken oppfordres botferdige som ønsker å motta botens sakrament til å gjøre en samvittighetsundersøkelse ved hjelp av de ti bud, eller saligprisninger, dyder og laster. En lignende doktrine læres i lutherske kirker, der botferdige som ønsker å motta botens sakrament, blir bedt om å bruke de ti bud som en veiledning. Denne prosessen er veldig lignende til den islamske praksisen Muhasaba, eller selvrefleksjon.

Samvittighetsoppgjør før skriftemål

„Doskonałość tej praktyki i jej owocność dla cnoty chrześcijańskiej” – głosił papież Pius X – „są wyraźnie ustalone przez naukę wielkich mistrzów życia duchowego”. W swoich Ćwiczeniach duchowych przedstawia różne jej formy w egzaminie szczegółowym i ogólnym (24-43). Z egzaminu ogólnego pisze: „Pierwszym punktem jest dziękczynienie Bogu, Panu naszemu, za otrzymane łaski” (43). Ten punkt stał się we współczesnych czasach bardzo rozwiniętą częścią ignacjańskiej duchowości i doprowadził do wielu innych pozytywnych praktyk, ogólnie nazywanych egzaminem świadomości. W dwudniowych „egzaminach” można dokonać przeglądu sposobów, der Gud var til stede gjennom en person til andre, og gjennom andre til en selv, og hvordan man reagerte på dette, og å gå videre i livet med takknemlighet, mer bevisst på Guds nærvær i livet.

Generelt sett er det et skille mellom en spesifikk undersøkelse, som tar sikte på å endre en bestemt egenskap eller mangel i ens egen oppførsel, en bevissthetsundersøkelse, som er en mer nyansert refleksjon, og en generell samvittighetsundersøkelse som brukes før botens sakrament." Dette siste Metoden kalles samvittighetsundersøkelse fordi det er en gjennomgang av ens egen oppførsel fra et moralsk synspunkt, en refleksjon over ens eget ansvar og et blikk på ens synder og svakheter som forberedelse til omvendelse, i motsetning til en bevissthetsundersøkelse, som ikke fokuserer på moral, selv om synder oppstår under gjennomgangen av dagen.

Bønn og samvittighetsransakelse

Rachunek sumienia został nakazany przez apostoła św. Pawła, aby wierni wykonywali go za każdym razem, gdy przyjmują Komunię Świętą: „Niechaj jednak człowiek bada samego siebie, a więc niechaj spożywa ten brød og drikker av dette begeret. For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker seg selv til fordømmelse...'. For hvis vi ville dømme oss selv, skulle vi ikke bli dømt." (1 Kor 11:28-31, KJV). Og fordi de første kristne mottok nattverd veldig ofte, ble samvittighetsgranskningen en kjent øvelse i deres åndelige liv. I mange tilfeller ble det en daglig praksis i livet for de tidlige medlemmene av presteskapet og de som levde et klosterliv, for eksempel eremitten St Anthony, som ble sagt å ha undersøkt sin samvittighet, podczas gdy św. Bazylia z Cezarei, św. Augustyn z Hippo, św. Bernard z Clairvaux i założyciele zakonów generalnie czynili rachunek sumienia regularnym, codziennym ćwiczeniem swoich naśladowców. Świeccy członkowie zgromadzeń byli zachęcani do podejmowania tej praktyki jako zbawiennej miary postępu w cnotach. Św. Bernard nauczał: „Jako poszukiwacz uczciwości własnego postępowania, poddajcie swoje życie codziennemu egzaminowi. Zastanówcie się dokładnie, jakie postępy poczyniliście lub jakie podstawy straciliście. Starajcie się poznać siebie. Postaw wszystkie swoje wady przed swoimi oczami. Stańcie twarzą w twarz z samym sobą, jakbyście byli innym człowiekiem, a potem płaczcie za swoimi wadami”.

From samvittighetsransakelse og forberedelse til forsoning

En from samvittighetsundersøkelse skiller seg fra den som kreves som en grov forberedelse til forsoningens sakrament, der formålet er å identifisere alle synder som krever omvendelse. Ulike, mer detaljerte metoder kan brukes i studiet for skriftemål, ved hjelp av Guds ti bud, Kirkens bud, de syv hovedsynder, pliktene i ens egen livssituasjon, de ni måtene å delta i andres synd på.

Samvittighetsransakelse og åndelige øvelser

Ignatius av Loyolas åndelige øvelser inneholder fem punkter. I det første punktet takker tilhengerne Gud for de godene de har fått, i det andre ber de om nåde til å erkjenne og korrigere sine feil, i det tredje går de gjennom dagens timer og noterer hvilke feil de har begått i gjerning, ord, tanke eller unnlatelse, i det fjerde ber de om Guds tilgivelse og i det femte tar de sikte på å forandre seg.